Barnbarnbarnebarnbarn

For forhåpentligvis ikke å bli mistenkt for å være en slags barnehater bør jeg vel slå fast med en gang at jeg elsker noen barn, tolerer de fleste og har stort sett en ganske høy terskel for barneaktiviteter i min umiddelbare nærhet.

Det som opptar meg er hvordan vi ser på barn i dagens Norge eller den vestlige verden for ikke å ta munnen for full.

Jeg ser i dagens samfunn en prioritering av barn, barns behov, barns velferd, barns muligheter, barns rettigheter osv., som er i ferd med å forlate etthvert rimelig nivå.

Dette gjør seg gjeldende på alle nivåer. Det gjelder for den moderne kjernefamilien som synes å innrette hele sitt liv etter barnas behov. Det gjelder for mange områder av politikken på både lokalt og nasjonalt nivå. Øke kunnskapsnivået i skolen, øke trivselen i skolen. Mobbing i skolen er et spørsmål om politikk på nasjonalt nivå! Spare for fremtidige generasjoner, bla, bla, bla, bla.
Finansminister eller undervisningsminister spiller ingen rolle, det viktige er: Unga våre!!!!!


Har barn egentlig større krav på liv og gode omgivelser enn det vi alle har?

For all del: barn er individer, de er mennesker og de har naturligvis rettigheter som sådanne.

Men de er ikke ferdige mennesker, derfor regulerer vi da også deres rettigheter. De er underlagt formyndere inntil de når en aller annen arbitrært satt aldersgrense for den ene aller annen aktivitet. Slik må det nødvendigvis være.

Poenget er at dette har konsekvenser for hvordan jeg ser på barn i andre sammenhenger. Jeg tar ikke deres meninger om alt like alvorlig som jeg tar voksne menneskers. Barn i politiske demonstrasjoner sier meg bare noe om hva deres foreldre mener.

Det kan være søtt og morsomt, men aldri viktig hva de mener om alt mulig. Det er ingen grunn til å ta dem med på råd om alt her i verden.

Liksomforhandlingene i den moderne familie kunne av og til med fordel være byttet ut med diktatorisk myndighet.

Og fremfor alt: La barna være i fred!!!

Jeg er overbevist om at dagens barn her til lands kommer til å klare seg aldeles utmerket om de bare får være litt mer i fred for de voksnes bekymringer og stadige ønsker om å gjøre det riktige for dem.

La ungene slippe ut av ekspertenes klør!