Seadrill, Burma og etikk

Det er ikke egnet til å forbause noen at Fredriksen selskapet Seadrill gjør oppdrag for det Burmesiske gangster-regimet. Der det er penger å tjene gir man blanke faen i at man er med til å finansiere tortur, drap, yndertrykkelse og generell trakassering. Det er helt iorden at man bidrar til gangsternes private formuesoppbygging.

Men tør de å stå inne for hva de er med på?

Nei. Ikke er de bare uten moral, de er også uten ryggrad.

Min forakt for hr. Fredriksen vokser og vokser, men det gir han naturligvis faen i.

Likevel er ikke det så viktig. Det viktige er spørsmålet om hvordan tilstanden er i de store selskapene generellt.

Er alt bare et omdømme problem som skyldes at man ikke har brukt tilstrekkelig mange penger på PR.

Statoil skryter av sine etiske holdninger, men gjør business i land som Angola og Azerbadjan. Skal vi tro at de får det til uten å bestikke de lokale gangster-regimene?

Et standardsvar du får for tiden er følgende: Det er bedre å være tilstede og påvirke de lokale og prøve å fremme demokratiske idealer og respekt for menneskerettigheter direkte.

Jeg blir forbannet når jeg hører en slik mangel på respekt for min intelligens og dømmekraft.

La meg si det helt klart til Seadrill: Dere har ingen troverdighet!!!